HØY- OG LAVTRYKK

Når luften varmes opp blir den lettere og stiger. Da mangler det luft ved bakken, og vi får lavtrykk. Andre steder synker luften ned og danner høytrykk.

VARMLUFTBALONG

I dag var vi ute i Geografi timen å tente på en varmluftsbaling. Det var ca -10 grader ute så pertiklene inne i balingen tok lengre tid før og bli varmt opp. Når partidlene blir varme utvier de seg og får større bevegelse slik at balongen begynner å fly på egenhånd.


Her har du bilde av at læreren min som holder luft balingen, fikk ikke bilde av den etter den va komt opp i luften.

STEINRAS:
Fjell beveger seg helsetiden så det kan komma ras nor som helst, raset kan "få hjelp" vis en stein løsner, eller det er en sprekk i fjellt/fjellveggen.

LEIRRAS:
Saltet som holder leirpartikklene sammen, blir vasket bort slik at leira blir ustabil. Det er da det kan skje leirras.

JORDRAS:
Når det kommer mye nedbør på jorden så kan det løsne, og det er da det kan skje jordras.


Vis ras i norge gjennom tidene i et større kart

Her står det litt om noen forskjellige steder det har vært ras på.

Den kaledonske fjellkjeden.

Den kaledonske fjellkjeden er oppkalt etter Caledonia i Skotland, siden det er en rest av fjellkjeden. I dag er Svalbard og noen tinder i Caledonia som rester av den kolossen. Nesten 2/3 av Norges berggrunn omfattes av fjellkjeden som også finnes i Sverige og Finland.

Den kaledonske fjellkjedefoldingen oppstod for over 400 millioner år siden, ved at platene av Grønland og Nord-Amerika beveget seg mot Vest-Europa og Skandinavia. Platene ble skjøvet sammen og dannet en fjellkjede sm er en av de største som har eksistert i jordas historie.
Det startet i perioden silur, men den var på sitt mest imponerende de første 10-20 mill. årene av perioden devon. Den var 6000km lang og over 100km bred og trolig på høyde med Himalaya, dette på grunn av at fjellet som er syblig i dag har vært på stort dyp. Bare 50 mill. år etter kollisjonen var fjellkjeden nesdlitt av erosjon.



http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Caledonides_EN.svg

Landformene

Midthavsrygg - der plater glir fra hverandre.

Det er ved midthavsryggene, som vi finner i de store verdenshavene, at plater går fra hverandre. De kalles rygger fordi havbunnen har hever seg høyere enn havbunnen på hver side av midthavsryggene.

Dyphavsgrop

En dyrphavsgrop er en langstrakt forsenkning i havbunnen. Et eksempel på en dyphavsgrop finner vi ved kanten av den filippinske havbunnsplata, som ligger sør for Japan. Den store stillehavsplata beveger seg vestover og presses ned under den filippinske plata.

M & P kartprojeksjon

Jeg har fått i oppgave på skolen at jeg skal fortelle litt om M & P kartprojeksjon.

ENJOY!!

Mercators kartprojeksjon. Landene i nord forsøtrresm vestlig industriland får en overdreven betydning. Størst blir forvrengningen langt mot nord. Grønnland ser ut som der er like stort som Afrika, mens det i virkelig heten er 1/5 av Afrikas størrelse.

(Bilde kommer snart)

Peters kartprojeksjon, lansert av historikeren Aron Peters i 1973. Kartet er flateriktig, og sør-landenes arealmessige betydning kommer fram. Kartet har vært brukt av internasjonale organisasjoner f.eks. FN.

(Bilde kommer snart)


- Benedicte aka Geografi Jenta xoxo