Oljeboring i Lofoten

I Lofoten har du både fornybare og ikke fornybare ressurser. Det er jo mye fiske i Lofoten og det er en ressurs du må tenke på hvordan vi bruker den for og si det slik. For vis vi får olje utslipp så dør jo fisken, men oljen er vi jo avhengige av og ha.



Og dette er et stort problem for mange, hva skal vi velg?

Kraftlinjene i Hardanger

Hardanger er jo en fornybar ressurs i seg selv og, vis vi legger en stor kabel/kraftlinje i Hardanger og da blir det ikke like fint slik som det er i dag. Det går mange ship og forskjellige turer folk kan ta for og se naturen i Hardanger. Og denne kraftlinjen er et stort problem for mange, men det kan også væra bra får da får vi mer kraft.



Vis du går innpå denne linken kan du se hvor kraft linjen kommer til og gå/være i Hardanger.
http://stoppkraftlinja.no/index.jsp?pid=5001

HØY- OG LAVTRYKK

Når luften varmes opp blir den lettere og stiger. Da mangler det luft ved bakken, og vi får lavtrykk. Andre steder synker luften ned og danner høytrykk.

VARMLUFTBALONG

I dag var vi ute i Geografi timen å tente på en varmluftsbaling. Det var ca -10 grader ute så pertiklene inne i balingen tok lengre tid før og bli varmt opp. Når partidlene blir varme utvier de seg og får større bevegelse slik at balongen begynner å fly på egenhånd.


Her har du bilde av at læreren min som holder luft balingen, fikk ikke bilde av den etter den va komt opp i luften.

STEINRAS:
Fjell beveger seg helsetiden så det kan komma ras nor som helst, raset kan "få hjelp" vis en stein løsner, eller det er en sprekk i fjellt/fjellveggen.

LEIRRAS:
Saltet som holder leirpartikklene sammen, blir vasket bort slik at leira blir ustabil. Det er da det kan skje leirras.

JORDRAS:
Når det kommer mye nedbør på jorden så kan det løsne, og det er da det kan skje jordras.


Vis ras i norge gjennom tidene i et større kart

Her står det litt om noen forskjellige steder det har vært ras på.

Den kaledonske fjellkjeden.

Den kaledonske fjellkjeden er oppkalt etter Caledonia i Skotland, siden det er en rest av fjellkjeden. I dag er Svalbard og noen tinder i Caledonia som rester av den kolossen. Nesten 2/3 av Norges berggrunn omfattes av fjellkjeden som også finnes i Sverige og Finland.

Den kaledonske fjellkjedefoldingen oppstod for over 400 millioner år siden, ved at platene av Grønland og Nord-Amerika beveget seg mot Vest-Europa og Skandinavia. Platene ble skjøvet sammen og dannet en fjellkjede sm er en av de største som har eksistert i jordas historie.
Det startet i perioden silur, men den var på sitt mest imponerende de første 10-20 mill. årene av perioden devon. Den var 6000km lang og over 100km bred og trolig på høyde med Himalaya, dette på grunn av at fjellet som er syblig i dag har vært på stort dyp. Bare 50 mill. år etter kollisjonen var fjellkjeden nesdlitt av erosjon.



http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Caledonides_EN.svg

Landformene

Midthavsrygg - der plater glir fra hverandre.

Det er ved midthavsryggene, som vi finner i de store verdenshavene, at plater går fra hverandre. De kalles rygger fordi havbunnen har hever seg høyere enn havbunnen på hver side av midthavsryggene.

Dyphavsgrop

En dyrphavsgrop er en langstrakt forsenkning i havbunnen. Et eksempel på en dyphavsgrop finner vi ved kanten av den filippinske havbunnsplata, som ligger sør for Japan. Den store stillehavsplata beveger seg vestover og presses ned under den filippinske plata.